Nynorskordboka
frimerke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit frimerke | frimerket | frimerke | frimerka |
Opphav
opphavleg ‘merke som gjer postsendinga fri’Tyding og bruk
- merke med ein viss verdi til å klistre på ei postsending og såleis betale frakta
Døme
- setje på frimerke;
- samle på frimerke
- i idrett: ballspelar som heile tida ligg innåt og passar på ein god motspelar
Døme
- setje frimerke på toppspelaren;
- spele med frimerke