Nynorskordboka
framkjøm
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| framkjøm | framkjømt | framkjøme | framkjøme |
Tyding og bruk
Døme
- vegen er framkjøm;
- det er framkjømt der;
- det er ikkje framkjømt der
Døme
- framkjøm ungdom
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| framkjøm | framkjømt | framkjøme | framkjøme |