Nynorskordboka
fornem
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fornem | fornemt | fornemme | fornemme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| fornemmare | fornemst | fornemste |
Opphav
frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1Tyding og bruk
- gjæv i rang eller byrd;
Døme
- ein fornem familie
- som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
Døme
- eit fornemt strok i byen;
- eit fornemt hotell