Nynorskordboka
forfall 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit forfall | forfallet | forfall | forfalla |
Opphav
frå tysk; av forfalleTyding og bruk
Døme
- vere i forfall;
- moralsk forfall
- siste betalingsfrist;
Døme
- betale ved forfall