Artikkelside

Nynorskordboka

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fordømaå fordømefordømerfordømdehar fordømtfordøm!
fordømte
å fordømmaå fordømmefordømmerfordømde
fordømte
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fordømd + substantivfordømt + substantivden/det fordømde + substantivfordømde + substantivfordømande
fordømt + substantivden/det fordømte + substantivfordømte + substantiv
fordømd + substantivden/det fordømde + substantivfordømde + substantivfordømmande
fordømt + substantivden/det fordømte + substantivfordømte + substantiv

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme alt vald

Faste uttrykk