Nynorskordboka
fløyting
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei fløyting | fløytinga | fløytingar | fløytingane |
Tyding og bruk
om eldre forhold: det å fløyte (4, 2)
Døme
- vere med i fløytinga
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei fløyting | fløytinga | fløytingar | fløytingane |