Nynorskordboka
favorisere
favorisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å favoriseraå favorisere | favoriserer | favoriserte | har favorisert | favoriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| favorisert + substantiv | favorisert + substantiv | den/det favoriserte + substantiv | favoriserte + substantiv | favoriserande |
Opphav
frå fransk; av favorittTyding og bruk
gje føremoner til;
vere ekstra velvillig mot;
unne framom andre
Døme
- favorisere sine eigne