Nynorskordboka
fart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein fart | farten | fartar | fartane | 
| hokjønn | ei fart | farta | farter | fartene | 
Opphav
av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferdTyding og bruk
- hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;hurtigheit
Døme
- farten på bilen;
 - farten aukar;
 - ha god fart;
 - setje opp farten
 
 - det at noko eller nokon er i rørsle;gang
Døme
- toget er i fart;
 - ta fart og hoppe;
 - eg er i farten!
 
 - ferdsel, reise, tur, trafikk
- som etterledd i ord som
 - fraktfart
 - gjennomfart
 - langfart
 - luftfart
 - skipsfart
 
 - høgt tempo;fres, driv, hast, liv
Døme
- få fart på noko;
 - ei jente med fart i;
 - ikkje kunne svare i farten;
 - ho kom seg ut i ein viss fart
 
 
Faste uttrykk
- fin i fartenrusa
- han er alt temmeleg fin i farten
 
 - i full fartfort;
hurtig- bilen kom i full fart;
 - gjere noko i full fart
 
 - stå på fartenskulle til å fare
 - vere på farten
- vere på reise
- når du er på farten, er lydbok flott
 
 - vere i aktivitet
- han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål