Nynorskordboka
erstatte
erstatta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erstattaå erstatte | erstattar | erstatta | har erstatta | erstatt!erstatta!erstatte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| erstatta + substantiv | erstatta + substantiv | den/det erstatta + substantiv | erstatta + substantiv | erstattande |
Opphav
av tysk erstatten, opphavleg ‘kome eller setje i staden for’Tyding og bruk
- vere i staden for;
Døme
- maskinen skal erstatte to arbeidarar
- setje i staden for;skifte ut
Døme
- erstatte folk med maskinar
Døme
- eg skal erstatte skaden