Nynorskordboka
eige 2
eiga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eigaå eige | eig | åtte | har ått | eig! |
| eigde | har eigd | |||
| har eigt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ått + substantiv | ått + substantiv | den/det åtte + substantiv | åtte + substantiv | eigande |
| eigd + substantiv | eigd + substantiv | den/det eigde + substantiv | eigde + substantiv | |
| eigt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt eiga; samanheng med eigenTyding og bruk
- ha i eige
Døme
- eige gods og gull;
- han selde alt han åtte
- ha tilgjengeleg
Døme
- eg eig ikkje matbiten i huset
Faste uttrykk
- ikkje eige nåla i veggenikkje eige noko;
vere utfattig - ikkje eige skam i livetikkje ha skamkjensle for noko