Artikkelside

Nynorskordboka

dulte

dulta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dultaå dultedultardultahar dultadult!dulta!dulte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
dulta + substantivdulta + substantivden/det dulta + substantivdulta + substantivdultande

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

  1. småtrave;
    Døme
    • fjordingen dultar etter ned vegen
  2. Døme
    • dulte til nokon
  3. i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • styresmaktene bruker stordata for å dulte oss

Faste uttrykk