Nynorskordboka
duk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein duk | duken | dukar | dukane |
Opphav
norrønt dúkr; frå lågtyskTyding og bruk
Faste uttrykk
- kome til duk og dekt bordkome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
få alt lagt til rette for seg