Nynorskordboka
dobbelstemme, dobbeltstemme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dobbelstemme | dobbelstemma | dobbelstemmer | dobbelstemmene |
| ei dobbeltstemme | dobbeltstemma | dobbeltstemmer | dobbeltstemmene |
Tyding og bruk
stemme (1, 3) som tel dobbelt ved avstemming;