Nynorskordboka
divertere
divertera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å diverteraå divertere | diverterer | diverterte | har divertert | diverter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
divertert + substantiv | divertert + substantiv | den/det diverterte + substantiv | diverterte + substantiv | diverterande |
Opphav
frå latin ‘vende bort’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2Tyding og bruk
Døme
- musikken diverterer og underheld
- brukt som adjektiv
- fire diverterande, underhaldande stykke musikk