Nynorskordboka
distingvere
distingvera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å distingveraå distingvere | distingverer | distingverte | har distingvert | distingver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
distingvert + substantiv | distingvert + substantiv | den/det distingverte + substantiv | distingverte + substantiv | distingverande |
Opphav
av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’Tyding og bruk
skile eller skilje mellom
Døme
- å distingvere mellom betalande og registrerte medlemmer