Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til forsiden
Nynorskordboka
dike
substantiv
inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
eit
dike
diket
dike
dika
Opphav
norrønt
díki
‘gjørmehull, grøft’
;
av
lågtysk
dik
i
tyding
1
Tyding og bruk
voll
(
2
II)
til vern mot flaum
Døme
dika i Nederland
;
dika rundt byen heldt
gjørmehol
grøft for
drenering