Nynorskordboka
avkom
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit avkom | avkomet | avkom | avkoma |
avkommet | avkomma |
Opphav
norrønt afkvæmi, afkǿmiTyding og bruk
Døme
- kaninar får mange avkom;
- skunde seg heim att og sjå etter avkomet