Nynorskordboka
alternere
alternera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å alterneraå alternere | alternerer | alternerte | har alternert | alterner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
alternert + substantiv | alternert + substantiv | den/det alternerte + substantiv | alternerte + substantiv | alternerande |
Uttale
alterneˊreOpphav
latin alternareTyding og bruk
skifte, avløyse kvarandre
Døme
- alternere i formannsjobben