Bokmålsordboka
bachelor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bachelor | bacheloren | bachelorer | bachelorene |
Uttale
bætˊsjelerOpphav
fra engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’Betydning og bruk
- person som har bachelorgrad
Eksempel
- hun er bachelor i kjemi
Eksempel
- han har en bachelor i sykepleie