Bokmålsordboka
ånde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ånde | ånder | ånda | har ånda | ånd! |
| åndet | har åndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ånda + substantiv | ånda + substantiv | den/det ånda + substantiv | ånda + substantiv | åndende |
| åndet + substantiv | åndet + substantiv | den/det åndede + substantiv | åndede + substantiv | |
| den/det åndete + substantiv | åndete + substantiv | |||
Opphav
norrønt andaBetydning og bruk
Eksempel
- ånde ut og inn
- lukte
Eksempel
- ånde inn duften av parfyme
- gi inntrykk eller stemning av
Eksempel
- huset åndet av høytid og ro
Faste uttrykk
- leve og ånde forvære særskilt opptatt av;
ha en spesiell interesse eller bestemt engasjement for- leve og ånde for samtidsmusikk
- ånde utdø;
jamfør utånde