Bokmålsordboka
bue 1, boge 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en boge | bogen | boger | bogene | 
| en bue | buen | buer | buene | 
Opphav
av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3Betydning og bruk
Faste uttrykk
- spenne buen for høytsikte for høyt, overvurdere seg selv