Bokmålsordboka
brennevin
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brennevin | brennevinet | brenneviner | brennevinene |
Opphav
av lavtysk bernewin, opprinnelig ‘brent (dvs. destillert) vin’; jamfør brandyBetydning og bruk
alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol
Eksempel
- smugle brennevin og sigaretter;
- sitte i godstolen med brunt brennevin og en sigar