Bokmålsordboka
brakke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brakke | brakken | brakker | brakkene |
| hunkjønn | ei/en brakke | brakka | ||
Opphav
gjennom tysk; fra franskBetydning og bruk
enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
- 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
- mange elever starter skolehverdagen i brakker
Faste uttrykk
- stinn brakkestappfullt lokale;
fullt hus- spille for stinn brakke;
- i puben var det stinn brakke og stor stemning