Bokmålsordboka
våpen
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et våpen | våpenet | våpen | våpnavåpnene |
Opphav
norrønt vápnBetydning og bruk
- redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- ha mange soldater under våpen
- som etterledd i for eksempel
- atomvåpen
- jaktvåpen
- kastevåpen
- mordvåpen
- skytevåpen
- i overført betydning:
- ordet er det sterkeste våpenet hennes
- (del av en) forsvarsgren, våpenart
Eksempel
- flyvåpen, ingeniørvåpen
Eksempel
- flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- som etterledd i for eksempel
- byvåpen
- kommunevåpen
- riksvåpen
Faste uttrykk
- legge ned våpneneslutte å stride
- strekke våpenkapitulere
- sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti