Bokmålsordboka
våge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å våge | våger | våga | har våga | våg! |
| vågde | har vågd | |||
| våget | har våget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| våga + substantiv | våga + substantiv | den/det våga + substantiv | våga + substantiv | vågende |
| vågd + substantiv | vågd + substantiv | den/det vågde + substantiv | vågde + substantiv | |
| våget + substantiv | våget + substantiv | den/det vågede + substantiv | vågede + substantiv | |
| den/det vågete + substantiv | vågete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vága; fra lavtyskBetydning og bruk
- sette på spill;
Eksempel
- våge livet for å redde en annen;
- den som intet våger, intet vinner;
- våge skinnet sitt
- ha mot til;
Eksempel
- hvordan våger du?
- ikke våge å protestere;
- jeg våget ikke å se dem i øynene;
- han våget ikke å møte henne;
- det våger jeg ikke;
- hun våget ikke tenke på framtiden;
- de våget ikke helt å tro det
- bruke som innsats (2);
Eksempel
- jeg våger 100 kroner
Faste uttrykk
- det får våge segdet får gå som det vil;
det får stå sin prøve- det får våge seg om det ikke går helt etter planen
- våge seg tilvære freidig nok til;
ha mot til;
driste seg til- jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
- han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren
- våge segha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
driste seg- våge seg ut på dypet;
- han våget seg hjemover;
- de våget seg nærmere brannen