Bokmålsordboka
vrien
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vrien | vrient | vriene | vriene |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
vrienere | vrienest | vrieneste |
Opphav
egentlig perfektum partisipp av II vriBetydning og bruk
Eksempel
- en vrien oppgave, sak
- om person: umedgjørlig, vanskelig
Eksempel
- være vrien og vrang