Bokmålsordboka
vranglære
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vranglære | vranglæren | vranglærer | vranglærene |
| hunkjønn | ei/en vranglære | vranglæra | ||
Betydning og bruk
- lære (1, 3) som avviker fra en offisiell religiøs troslære
- synsmåte som bryter med vedtatte sannheter