Bokmålsordboka
vokter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vokter | vokteren | voktere | vokterne |
Betydning og bruk
person som vokter;
person som har til yrke å vokte
Eksempel
- banevokter, dørvokter, fangevokter;
- fangene rømte fra vokteren;
- vokterne i zoologiske hager;
- opptre som moralens vokter