Bokmålsordboka
viss 1
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
viss | visst | visse | visse |
Opphav
norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og viteBetydning og bruk
Eksempel
- av visse grunner;
- med visse mellomrom;
- på visse måter;
- en viss herr Ås;
- forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
- være til en viss hjelp – litt hjelp;
- til en viss grad – i noen grad
Faste uttrykk
- en viss mannfanden;
jamfør hinmann- de kjører som om de har en viss mann i hælene
- et visst stedwc