Bokmålsordboka
vindstille 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vindstille | vindstillen | vindstiller | vindstillene |
| hunkjønn | ei/en vindstille | vindstilla | ||
Opphav
jamfør stille (1Betydning og bruk
område eller tilstand uten vind
Eksempel
- ligge og drive i vindstilla