Bokmålsordboka
vikar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vikar | vikaren | vikarer | vikarene |
Opphav
av latin vicarius ‘som trer i stedet for’Betydning og bruk
person som midlertidig tar over en stilling for en annen
Eksempel
- skaffe vikar;
- ha vikar i siste time;
- steppe inn som vikar for noen