Bokmålsordboka
vett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vett | vettet | vett | vettavettene |
Opphav
norrønt vit; av viteBetydning og bruk
(praktisk) forstand eller skjønn;
Eksempel
- sunt vett;
- bruke vettet;
- ha godt vett;
- ta til vettet;
- snakke som en har vett til;
- ha vett på å passe seg;
- ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
- er du fra vettet?
- skremme vettet av noen
- som etterledd i ord som
- bondevett
- næringsvett
- sjøvett
Faste uttrykk
- fra vettetuten evne til å tenke eller handle rasjonelt
- er du helt fra vettet?
- jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
- miste vettetbli gal;
gå fra forstanden;
gå fra vettet- jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
- ta til vettettenke seg om;
besinne seg