Bokmålsordboka
verdighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en verdighet | verdigheten | verdigheter | verdighetene |
| hunkjønn | ei/en verdighet | verdigheta | ||
Betydning og bruk
det å være høytidlig og korrekt
Eksempel
- opptre med ro og verdighet;
- det er under hennes verdighet å svare på slikt
Faste uttrykk
- komme til heder og verdighetbli satt pris på igjen;
komme til nytte igjen- den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen