Bokmålsordboka
velvilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en velvilje | velviljen | velviljer | velviljene |
Betydning og bruk
vilje til å gjøre andre til lags;
Eksempel
- se med velvilje på en sak;
- bli møtt med velvilje overalt