Bokmålsordboka
veiskille, vegskille
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegskille | vegskillet | vegskiller | vegskillavegskillene |
| et veiskille | veiskillet | veiskiller | veiskillaveiskillene |
Opphav
av skille (1Betydning og bruk
i overført betydning: avgjørende valg;
sted der en vei deler seg i to eller flere deler, skillevei
Eksempel
- stå ved et veiskille i livet