Bokmålsordboka
veidekke, vegdekke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegdekke | vegdekket | vegdekker | vegdekkavegdekkene |
| et veidekke | veidekket | veidekker | veidekkaveidekkene |
Opphav
av dekke (1Betydning og bruk
øverste del av en veikonstruksjon
Eksempel
- veidekke av grus;
- fast veidekke – dekke av asfalt, oljegrus eller betong