Bokmålsordboka
vegetere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vegetere | vegeterer | vegeterte | har vegetert | vegeter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vegetert + substantiv | vegetert + substantiv | den/det vegeterte + substantiv | vegeterte + substantiv | vegeterende |
Opphav
av latin vegetare ‘vekke til liv, gro’Betydning og bruk
- om planter: vokse;være i vokseperiode
- i overført betydning: være i en passiv tilstand
Eksempel
- vegetere foran fjernsynet;
- de siste månedene har han bare vegetert i leiligheten
- brukt som adjektiv: dekket med vekster;
Eksempel
- et vegetert område;
- arealet er vegetert med glissen skog