Bokmålsordboka
vegetarianer, vegetar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegetar | vegetaren | vegetarer | vegetarene |
| en vegetarianer | vegetarianeren | vegetarianere | vegetarianerne |
Opphav
fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabilBetydning og bruk
person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
- hun er vegetarianer;
- retten passer både til kjøttetere og vegetarianere