Bokmålsordboka
vedkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedkomme | vedkommer | vedkom | har vedkommet | vedkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vedkommen + substantivvedkommet + substantiv | vedkommet + substantiv | den/det vedkomne + substantiv | vedkomne + substantiv | vedkommende |
Betydning og bruk
Eksempel
- en sak som vedkommer alle;
- det vedkommer ikke deg;
- hva vedkom det meg?