Bokmålsordboka
vedgåing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
vedgåelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vedgåelse | vedgåelsen | vedgåelser | vedgåelsene |
| en vedgåing | vedgåingen | vedgåinger | vedgåingene | |
| hunkjønn | ei/en vedgåing | vedgåinga | ||
Betydning og bruk
det å vedgå (1) noe;
tilståelse
Eksempel
- komme med en vedgåing