Bokmålsordboka
vanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanlig | vanlig | vanlige | vanlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vanligere | vanligst | vanligste |
Opphav
norrønt vanaligr; av vaneBetydning og bruk
- som ofte forekommer
Eksempel
- et vanlig syn;
- et vanlig ord;
- et vanlig navn;
- på vanlig måte;
- en vanlig reaksjon;
- det var som vanlig fullt
- som er, skjer etter vanen
Eksempel
- kjøre den vanlige veien;
- gå hjem til vanlig tid
Eksempel
- det er varmere enn vanlig;
- vanlige folk;
- vanlige klær;
- vanlig takst
Faste uttrykk
- til vanligsom i de fleste tilfeller;
vanligvis- til vanlig stod hun tidlig opp
- vanlig flertallmer enn halvparten av stemmene ved en avstemning