Bokmålsordboka
vanhelse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vanhelse | vanhelsen | vanhelser | vanhelsene |
hunkjønn | ei/en vanhelse | vanhelsa |
Betydning og bruk
dårlig helse;
sykelighet