Bokmålsordboka
blokk
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en blokk | blokken | blokker | blokkene |
hunkjønn | ei/en blokk | blokka |
Opphav
fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra franskBetydning og bruk
- stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
Eksempel
- granitt brytes i blokker
- stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
- utmålt område for boring etter olje og gass
Eksempel
- den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
- staten deler ut blokker i Nordsjøen
- redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
- heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
- sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
Eksempel
- møte opp med blokk og penn
- sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
Eksempel
- den borgerlige blokka
- ensartet eller sammenhørende enhet
Eksempel
- reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene
Faste uttrykk
- ha på blokkaha som mulighet
- ha flere navn på blokka
- legge hodet på blokkahandle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk