Bokmålsordboka
ustø
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustø | ustøtt | ustø | ustø |
| ustøe | ustøe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ustøere | ustøest | ustøeste |
Betydning og bruk
- som ikke står eller holdes stødig;
Eksempel
- være ustø på foten;
- si noe med ustø stemme
- brukt som adverb:
- bordet står ustøtt
- som ikke har fullgode ferdigheter i noe
Eksempel
- være ustø i rettskriving