Bokmålsordboka
uro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uro | uroen | uroer | uroene | 
| hunkjønn | ei/en uro | uroa | ||
Betydning og bruk
- Eksempel- en tid full av politisk uro;
- indre uro i landet
 
- mild verk (1Eksempel- kjenne uro i leggmusklene etter løpet
 - spenning (1, nervøsitet- kjenne en indre uro i seg
 
 
- svingende del i urverk
- lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget