Bokmålsordboka
uravstemning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uravstemning | uravstemningen | uravstemninger | uravstemningene |
| hunkjønn | ei/en uravstemning | uravstemninga | ||
Betydning og bruk
skriftlig avstemning i organisasjon eller forening der alle medlemmene har stemmerett;
jamfør ur- (3)
Eksempel
- lønnsavtalen ble godkjent ved uravstemning