Bokmålsordboka
unngjelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å unngjelde | unngjelder | unngjeldte | har unngjeldt | unngjeld! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unngjeldt + substantiv | unngjeldt + substantiv | den/det unngjeldte + substantiv | unngjeldte + substantiv | unngjeldende | 
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
lide for noe en selv eller andre har gjort; 
bøte for, svi for
Eksempel
- få unngjelde for sine feiltrinn