Bokmålsordboka
uhorvelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uhorvelig | uhorvelig | uhorvelige | uhorvelige |
Betydning og bruk
svært stor;
veldig, voldsom
Eksempel
- en uhorvelig mengde;
- uhorvelige summer
- brukt som adverb:
- uhorvelig mye;
- uhorvelig mange folk;
- hun var uhorvelig sulten