Bokmålsordboka
ugudelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ugudelig | ugudelig | ugudelige | ugudelige |
Betydning og bruk
- som ikke tror på Gud;jamfør gudelig (2)
Eksempel
- ugudelige mennesker
- brukt som substantiv:
- presten prøvde å få de ugudelige i tale
Eksempel
- et ugudelig spetakkel
- brukt som adverb:
- gressklipperen larmet noe ugudelig;
- bruke ugudelig lang tid