Bokmålsordboka
uframkommelig, ufremkommelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uframkommelig | uframkommelig | uframkommelige | uframkommelige |
ufremkommelig | ufremkommelig | ufremkommelige | ufremkommelige |
Uttale
også -kåmˊ-Betydning og bruk
som en ikke kan komme fram igjennom eller over
Eksempel
- tett og uframkommelig skog;
- veien var helt uframkommelig etter flommen